mandag 23. mai 2011

LAX!

For ett par uker siden tilbragte Fredrik og hans fiskekompis Stefan 7 dager utenfor Hasslø, Blekinge på jakt etter Østersjøens vellkjente vandringslaks.

Både værgudene og laksen skulle vise seg å spille på lag med den dyktige trollingduoen denne gangen.


Fredrik kan fortelle om fantstiske forhold på havet med flere dager med nesten uten vind. Uten tvil meget behagelig for de to fiskerene og når fisken også er på hugget blir det jo helt perfekt.

17 laks med en snittvekt på like over 10kg måtte ta turen opp i båten, mens 10 stk klarte å slite seg av kroken. 



Ingen av disse fiskene veier under 10,7 kg!


Stefan driller laks på et blikkstille hav...


Fredrik sin største laks. Den ble annslått til en vekt på mellom 12 til 13 kg ett sted før den raskt fikk vann over hodet igjen så den kunne fortsette sin vandring for å føre sine gener videre i det evige kretsløp.


Stefan med turens største laks. 
Den tok bak en dipsy diver og dro avsted på ett 120m utras i hugget!
Denne fantastisk vakre laksen dro vekten til hele 14,8 kg!

Bare å gratulere gutta med ett fantastisk laksfiske...


Er du ute etter guide er dette mannen å ta kontakt med. Troller alt som trolles kan, laks, ørret, røye, gjedde og gjørs.

mandag 16. mai 2011

Hoika og André på Vestfold-tur

Planen for langhelga var karpe, og da hovedsaklig speilkarper. Da verken Hoika eller jeg har fått speilkarper i norge før, satte vi kursen mot et vann i vestfold. Etter kø-kjøring, roing og rigging var alt klart for fiske.Fant noe lovende spotter, og for og agn ble lagt ut med den trofaste gummibåten. Etterhvert sovnet vi, men skulle ikke få sove lenge. Klokka ett hyler det i den ene varsleren min. Ut av posen, og etter en stund kom min første norske speilkarpe i håven. Den går i karpesekken for bedre fotolys.
                                                                      2900 gram

Etter fotograferingen gikk dagen med leting av nye spotter, matlaging, riggknyting og ligge på senga og lese gode bøker. Natt to kommer, og nok engang har jeg et run. Nok engang fulgte den greit med til håven. Nok en speiler på land. Litt større men ikke stort.
                                                                       3040 gram
                                 
Etter noen timer søvn, kaffe og frokost. Så hyler det endelig i Hoika sin varsler. Får kroket fisken, og kjenner at dette er en større fisk. Etter en tur i båten, hvor vi løsner sena fra opptil flere trær som ligger i vannet. Svømmer den rundt en stokk, og løsner. Vi så riggen, men ingen fisk, og måtte slite sena. Kjipt å miste den fisken, virket riktig fin. Fisket en natt til, men kaldt regn er ikke akkurat rette medisin for karpene nå på våren. Så det ble ikke flere fisk. Alt i alt en fin tur





André

GJØRSSATSSINGEN TIL SFKUT 2011...

... Ble ikke helt som GJØRSSATSINGEN TIL SFKUT 2010!

Grunnet fjorårets suksess hadde vi selvsagt gledet oss stort til ett av årets høydepunkt.
En tørr og varm vår gjorde att alt kom til å skje mye tidligere enn i fjor så vi slo oss ned i elva i påsken.


Det ble mye venting og lite action de første dagen, men siden sommeren kom tidlig i år var det helt greit å sitte ved elva og bare vente...



Det går noen dager før den første fisken kommer på land.
Ole lander en liten gjørs 21 april noe som er veldig tidlig til Leira å være.
Den kvelden og natta lander vi 3 gjørs, men de er ikke i noe godt hold. De er slanke, bleke i fargen og har mye sår. En av de manglet også ett øye.
Mye som tyder på at dette er fisk som har stått på elva i vinter.


Den største av disse overvintrerne skulle jeg  få. 3470g tung og 70cm lang.

Etter disse fiskene ble det brått stille på gjørsen og det skulle gå flere dager før vi skulle få se gjørs igjen.


Men i ventetiden lander Christofer en lake i overaskende god vårkondisjon.


Målene var 2570g fordelt på 65 cm.


Hoika kortet ned ventetiden med gitarspill...


Denis hjalp oss med å lande buk...


Og siden det fantstiske været holdt seg var det helt ok å tilbringe påsken her selv om fisket var dårlig.

Og hvis noen kunne hjelpe oss med å løse denne påskenøtta ville satt stor pris på det.


Rett som det var var det noen småfisk som nappet i agfisken og sakte, men sikkert spiste opp agnet vårt. Noen som vet hvem synderen er?


Kim moser opp en buk til fór i ett desperat forsøk på å lokke til oss noe rovfisk og aller helst gjørs.


Ett par hådfulle never med vederbukfarse blir spred ut på fiskestrekket vårt.

Gjeddene begynte å gyte veldig tidlig i år og er ett flott skue på varme vårkvelder.






Erfaringer fra andre år med tidlig vår har lært oss att de første gytevandrerene kommer ca den siste uka i april og det skulle vise seg å stemme temmelig bra.

2. påskedag begynner det å skje ting.
Vi lander en og mister ett par gjørs.

Dagen etter lander vi ett par små, men gode og runde gjørs på morgenenen.

Ventetiden var over, nå var de på vei opp elva og vi var temmelig sikkre på suksess...


Utpå ettermiddagen napper det hos Hoika. Han setter inn ett kjapt tilslag og fisken sitter.
Kort tid etter ligger årets første godkjente gjørs i håven.


4750g på bare 73 cm.

De neste dagen lander vi ett par fisk om dagen, men det tok liksom aldri helt av som vi faktisk hadde forventet.


Fiskene lå på ca 1,5 til 2,5 kg og de store vi var her for å ta glimret med sitt fravær.

Noen av fisken ble tatt for å lage menneskeføde av og en av fiskene hadde helt tydelig gått å spist på bukmosen Kim kastet på elva noen dager før.


Iblant all horken lå denne finna som mest sansynelig stammer fra fóret til kim.

Vårflommen kom tidlig og gjorde livet i campen utfordrende.
Etter noen dager med ett par fisk om dagen som en regel begynte det plutselig å bli stille igjen. Vi gikk fra å få ett par om dagen til en om dagen så en annenhver dag.

Hoika får en mort som tydeligvis unnslap grepet til Dracula...




Mye fugler, men det var ikke bare fugler i lufta her...



Gjedda ble etterhvert ferdig med gytinga og flere kom på land. Men det tok liksom ikke helt av det heller.


Hoika lander den største på like over 5 kg.


Finværet bare varte og varte...

Det blir ikke noen flere gjørs verdt å neve, men Ole skulle få noen bra fisker også i år og den ene var i tillegg klubbrekord.
En morgen lander han 2 asp på en times tid.


Den første veide 3900g og var 77cm lang


Den andre veide 4370g, var 79 cm lang og Ole har tatt over klubbrekorden på asp.

Gjørsen fortsatt å dukke opp i ny og ne, men de ble stadig mindre.

Kveldene ble brukt til å plukke duggmark og Hoika gjorde ett forsøk på målrettet fiske etter abbor noe som er uhyre vanskelig i denna elva som huser store mengder hork og karpefisk som fort kaster seg over agnet.

Inniblant all horken som tredde seg på doggersen klarte en abbor å klemme seg på. Liten, men alikevell en pen Leiraabbor.

Fiske i de nederste delene av elva var dårlig i år, ikke mange fiskene som ble landet her. 
Men lenger opp har det blitt tatt flere bra fisk med hvertfall en over 7kg.

Vi endte opp med ca 20 gjørs til slutt, men bare 2 stk over 3 kg!
Vi fikk også en del vederbuk fra 50 til 53cm som ble annslått til ca 1800 til 2000g.
Ikke helt dette vi håpet på, men det er planer om mer gjørsfiske på i tiden som kommer så vi får håpe vi får igjen for innsattsen etter hvert...

Robin

Sfk Ut




Stamtur som ble vederbukpers


  
Etter en litt utbyttefattig fiskevår for min del, gikk turen opp i Nitelva til ett nytt strekke av elva for meg. I utgangspunktet var målet stam, men lite vann og strøm i elva har nok gjort at stamen har flyttet litt på seg til mer strømmende deler av elva. Gikk igang med fisket, fisket med feeder, og det skjedde ikke så mye. Hev jevnt og trutt ut brødbiter for og se om det var noe fisk som var villig til og spise i overflaten. Etter en god stund kom det plutselig noen vederbuker som startet og spise brødbitene. Inn med feederen og ut med ekstra stanga rigget for flytebrød fiske. Kort fortalt kom det en feit fin buk og sugde i seg brødbiten, og etter en kort stund lå den i håven. Så ut som pers, men trodde ikke helt på det. Vitale mål er 52 cm lang og 2200 gram etter nøye veiing. Knuste gamlepersen min med hele 20 gram.


 Knallfornøyd med ny pers ble vel ikke det så veldig konsentrert fiske videre utover kvelden. Etter en time eller to nappet det på feederstanga, og opp kom det en buk som jeg anslo til 1700. Trengte ikke og veie den, men den avsluttet jammen en vellykket kveld i Nitelva.