mandag 24. august 2015

Hybrid?

Under pelagisk trolling på Øyeren fikk jeg en Asp som jeg med det samme synes det var noe rart med. Det første jeg reagerte på var de blodrøde finnene, men også munnen ser ikke riktig ut mtp og når jeg ser nøyere på den og sammenlikner med asp så synes hvertfal jeg at dette ikke ser riktig ut.


Her kommer noen bilder så får ekspertene prøve å bli enige.

Først ut er denne som tok på pelagisk trolling med 60m vann under båten.


Vi kan vel alle være enige om at dette er en vederbuk. Faktisk den andre pelagiske buken vi har fått i år.


Asp på like under 50 cm.

Og så til hovedpersonen i innlegget.


WTF? Den er ca 50 cm.

Er bare så mye som ikke stemmer med denne "Aspen". Halefinna for liten og for lite spiss, gattfinna er alt for rød, gattfinna ser litt feil ut også forsåvidt, bukfinna er alt for rød, kroppen ser litt feil ut og munnen litt liten.

Her kommer ett bilde av munnen og til sammenligning munnen til 2 asp.


Først ett bilde av Aspen. Samme asp som på bildet over.



Og så ett av rare fisken.


Og her er ett bilde av en Asp på ca 60 cm

Legger også ved ett bilde av en asp jeg fikk for ett par år siden som jeg tok bilde av fordi jeg synes den var så veldig rød i finnene. Muligens en av de "rødeste" aspene jeg har fått noen gang tidligere.


Aner ikke lengde på denne, men vil tippe ca 45 cm + -


Ser frem til å høre synspunktene til noen av artsekspertene der ute.

Robin

tirsdag 4. august 2015

I siget

Det er nå 2 år siden undertegnedes og Bertelsens debut i Renaelva. Den gang var vi jyplinger i faget fluefiske etter stor harr, men lærte fort og satte solide bestenoteringer begge to. Vi var frelst på vårfluesupende head and tail og leie kasteforhold. Året etter derimot, var en fadese i forhold, hvor Øystein holdt seg til å lure småharr i en evje kalt barnehagen, mens jeg for det meste satt på en stein, en stubbe eller sto helt rolig ved elvebredden og speida etter fisk som ikke ville vake, i 5 hele helger. Vi traff ikke så bra med klekkinger i fjor. Vel, vi kunne jo ha brukt streamer og synkesnøre, men hvem vil vel det når man engang har sett store, fargerike ryggfinner som velter seg i vannskorpa 2 meter foran seg? Nei da sitter jeg heller på en stubbe og venter til deg skjer. Det er da heller ikke så ille å sitte i ro en gang i blant. 

Vel verdt det, måtte vi vente i 2 år før vi igjen fikk oppleve det vi forbinder med Renaelva. Digre fisker overalt og perioder med klekkinger som rent visuelt kan sammenliknes med snøstormer. I år hadde vi gjort grundig forarbeid og alt klaffa. Øystein var med oss i ett døgn og noterte seg først med en fisk på 1135g, og siden en på 1140g etter en presentasjon uten sidestykke. Selv gjennomførte jeg ydmykt det mesterstykke å kroke a sjælveste Gudrun på 1395g, en fisk som har lurt oss trill rundt mange ganger før. Med senkede skuldre og et glis som ikke lot seg fjerne, klarte jeg å pynte enda litt på statistikken. Jeg lar bildene oppsummere: 

Øystein med hjertet i halsen

Lykkelig type med en 1140 gram tung harr  

 Sjælveste Gudrun på 1395 gram og 53 cm

Gudrun fortjener litt ekstra oppmerksomhet

 En "liten" en på 940g


En passe stor en på ca 1100g

 Jeger i solnedgang - Marius Lundeby prøver seg på en sværing

Venninna til Gudrun. Denne veide 1340 gram og målte 51 cm.

 Dette er ikke snø...


Tilslutt må jeg skryte av en fisk jeg fikk her om dagen på en liten morgentur i hjemtraktene. Denne veide 2170 gram og ble ny ørretpers på flue. En ting som er like sikkert som at sola atter vil skinne en dag, det er at stremaerfiske er kraftig undervurdert! 

Takk for meg
Hilsen Thomas K. Kveum